Stortingsdebatten om regjeringens klimaplan varte i timesvis og hadde tidvis karakter av ordkrig. Det kan trygt konstateres at politikerne denne gangen var langt fra å komme fram til et nytt klimaforlik. Innstillingen fra Energi- og miljøkomitèen skal være den mest omfangsrike i nyere tid, med 476 ulike forslag fra opposisjonen. – En kaosinnstilling, sa Senterpartiets Marit Arnstad. Og debatten ble så langvarig at avstemningen ble utsatt til neste møte, tirsdag 13. april.
Like fullt er det flertall for regjeringens hovedgrep, å øke CO₂-avgiften til 2000 kroner fram mot 2030. Senterpartiet er kritiske til innretningen, men bare Fremskrittspartiets Terje Halleland tok virkelig til motmæle mot avgiftsøkningen. – Det er ingen som vinner om utslippene går ned, men etterlater seg et samfunn i ruiner, sa han i debatten. Men det var altså bare i spørsmålet om CO₂-avgift på avfallsforbrenning at Fremskrittspartiet fant sammen med resten av opposisjonen og dannet flertall. Riktig nok forkynte MDGs Espen Stoknes at partiets hadde snudd siden komitèbehandlingen og ville stemme for avgiften, men det rokker ikke flertallet
Vedtaket som vil få flertall her er: Stortinget ber regjeringen om at avgiften på avfallsforbrenning må flyttes tidligere i verdikjeden for både å stimulere til mindre volum på avfall og for å håndtere avfallet i Norge.
Av komitèinnstillingen framgår det at flertallets bekymring er at «en større andel av avfallet eksporteres til andre land» og at en CO₂-avgift knyttet til avfallet ikke vil påvirke produsenten». I stedet foreslår flertallet at «CO₂-avgiften må flyttes tidligere i verdikjeden der produktene produseres, eksempelvis på emballasjen». Dette mener flertallet kan oppnås ved «en bedre produsentansvarsordning for plast og tiltak i avfallskjeden som vil gi reduserte mengder med utsortert avfall til forbrenning, vil stimulere til endringer i industrien og adferdsendring hos forbrukere som i praksis vil gi reelle og varige utslippsendringer».
Men dette lar seg neppe realisere over natta. Som kjent utreder Miljødirektoratet utvidelser og endringer i produsentansvarsordningene og la nylig fram den første av tre delrapporter om dette. Og på et webinar samme dag som Stortingets behandling av klimaplanen fortalte seksjonsleder Hege Rooth Olbergsveen at dette arbeidet neppe vil munne ut i konkrete forskriftsforslag før i 2022.
Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn har ikke lagt skjul på sin misnøye med at regjeringen lider nederlag i spørsmålet om CO₂-avgift på avfallsforbrenning. I et innlegg på vg.no skriver han at det er et resultat av «hard lobbyverksemd».
Til dømes går Ap, Sp og Frp saman om å støtte avfallsbransjen sitt krav om å sleppe CO₂-avgift. Dei mange avfallsforbrenningsanlegga i Noreg er dei største punktutsleppa i ikkje-kvotepliktig sektor… Desse utsleppa er mogleg å avgrense eller fjerne, til dømes ved bruk av kostnadskravande teknologi som karbonfangst og -lagring. Men dersom utsleppa skal koste kroner null fram mot 2030, blir slike investeringar vanskelege å rekne heim, skriver Rotevatn der.
I Stortinget gjentok Rotevatn dette og sa at jo flere unntak som gis, jo mer urettferdig blir klimapolitikken.
