Den 54 år gamle grekeren besøkte nylig Oslo for åbistå Avfall Norge med utviklingen av det marine bistandsprosjektet «Clean Oceans through Clean Communities» (CLOCC). Men Mavropoulos benyttet også anledningen til å presentere sin rapport «How Industry 4.0 transform the waste sector», som beskriver både muligheter og utfordringer for avfallsbransjen framover.Han innledet med å beskrive de store forandringene som har skjedd og skjer rundt oss, både i næringslivet og politisk. – Aksjemarkedet styres i dag av algoritmer og en vanlig mobiltelefon har ti ganger større datakraft enn det som skulle til for en vellykket månelanding i 1969. Samtidig ser vi opprørsbevegelser i gatene over hele verden, og valget av statsledere som Trump og Johnson i våre eldste demokratier tyder også på at politikken virkelig er i forandring. Samtidig nekter Google å godta straffereaksjoner fra EU, og Facebook vurderer å lansere sin egen valuta. Fem globale selskaper styrer en stadig større del av samfunnsutviklingen, konstaterte Mavropoulis.

Men spørsmålet er altså hva dette betyr for avfalls- og gjenvinningsbransjens framtid, eller for utviklingen mot den mye omtalte sirkulære økonomien. – Det er ingen tvil om at teknologien allerede gir muligheter for å utvikle et nærmest avfallsfritt samfunn. Demontering og gjenvinning ved hjelp av intelligente roboter kan bringe sortering opp på et helt nytt nivå. Samtidig kan sporing via IoT (internet of things) gjøre det mulig for oss å ha nøyaktig informasjon om avfallsstrømmen i sanntid. Vi har bare såvidt begynt å utnytte mulighetene dette gir.

Samtidig er det sterke krefter som virker andre veien. Produsentene reduserer målbevisst levetiden på produktene sine for å selge mer, noe som eksempelvis vil bidra til at mengden EE-avfall kommer til å eksplodere i tiden framover. Og mangelen på effektive styringsverktøy som fungerer over landegrensene gjør det vanskelig å sette inn effektive tiltak. Om den fjerde industrielle revolusjonen skal føre til større ressursbevissthet og bidra til å redusere forskjellene i verden må slike mekanismer på plass, sa Mavropoulis.

Overfor Kretsløpet trekker han fram plastforurensningen av havet som et eksempel der mer effektive virkemidler er nødvendig. – Det er vanskelig å se noen løsning på dette dersom ikke produksjonen av det jeg kaller kortlivet plast – for eksempel emballasje og engangsprodukter – reduseres. Dette kunne gjøres ved at man ble enige om et globalt produksjonstak, og at produsentene ble tildelt kvoter innenfor dette. Disse kunne reduseres med for eksempel fire prosent årlig fram til denne plasten var faset ut, det ville gi en rimelig tid til omstilling. Men det virker langt fram til det kan oppnås enighet om noe slikt, sier han. Mer om CLOCC, ISWA og rapporten i Kretsløpets papirutgave nr 6-2019.

Rapporten «How Industry 4.0 transform the wate sector» kan lastes ned her.