Avgiften på avfallsforbrenning overlevde og det bevilges heller ikke mer penger til CO₂-fangst og lagring neste år. Budsjettendringene fra den nye regjeringen betyr med andre ord lite nytt å forholde seg til for avfalls- og gjenvinningsbransjen.
Det er flere milliarder mer til kommunene og halvering av elavgiften i vintermånedene som er de store og kostbare nyhetene i tilleggsproposisjonen som regjeringen la fram 8. november. På Klima- og miljødepartementets budsjett begrenser endringene seg til 200 millioner kroner mer til Enova – hvorav halvparten skal brukes til hurtigladere – og 20 millioner ekstra til restaurering av myr.
Men forbrenningsavgiften som Solberg-regjeringen foreslo i sitt budsjett er ikke rørt, og dermed ligger det an til at det fra nyttår skal innbetales 192 kroner pr tonn CO₂ som slippes ut ved forbrenning av avfall. Men det er bare CO₂ med fossil opprinnelse som skal avgiftsbelegges og dersom man benytter den såkalte standardfaktoren utgjør dette 550 kg pr tonn avfall. Da blir avgiften på 105 kroner pr tonn avfall, noe som vil tilføre statskassa opp mot 150 millioner kroner neste år.
Budsjettet vil bli vedtatt i Stortinget oppunder jul, og før det venter krevende forhandlinger med SV, som vil ha et budsjett som jevner ut forskjellene og prioriterer klimatiltak høyere. Fjerning av CO₂-avgift står neppe høyt på dette partiets ønskeliste, da er mer penger til CCS mer sannsynlig.
Bortsett fra prioritering av kommunene og lavere avgift til strømkundene – også kalt «vanlige folk» – har næringsminister Jan Christian Vestre fått en del penger til å mobilisere grønne investeringer i fastlandsindustrien. Det dreier seg blant annet om å reversere kutt for Innovasjon Norge og økt deltagelse EUs investeringsprogram InvestEU. – På tre uker har vi klart å sette sammen en pakke som vil kunne mobilisere tre milliarder kroner i grønne investeringer over hele landet, sier Vestre.
