Mange konkrete forslag til den sirkulære strategien
K +
Krav om innblanding av sekundære råvarer i produkter, produsentansvar med full kostnadsdekning for flere produktkategorier og en nasjonal plan for ettersortering, behandling og materialgjenvinning av avfall i Norge. Dette er blant forslagene i en rapport Deloitte nylig overrakte klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn.
I sitt utrettelige arbeid med en sirkulær strategi har Klima- og miljødepartementet altså gitt Deloitte i oppdrag å utarbeide et såkalt nasjonalt kunnskapsgrunnlag, der potensiale, barrièrer og aktuelle virkemidler for en overgang til sirkulær økonom skulle identifiseres. Dette har nedfelt seg i tre delrapporter og altså en samlerapport som ble overrakt statsråden på en konferanse 3. september. Rapporten slår fast at det største potensiale finnes innenfor landbruk, bygg og anlegg, prosessindustri og varehandel. Disse bransjene står for 22 % av BNP, men genererer halvparten av alt avfall, framgår det. Og rapporten inneholder forslag til spesifikke tiltak innenfor hver av disse bransje.
Mange barrièrer
Delrapport 2 handler om barrièrer som kan hindre eller forsinke overgangen til en sirkulær økonomi. Her er det nok å ta av, både regulatoriske, økonomiske, teknologiske, strukturelle og kunnskapsmessige barrièrer identifiseres. Her kan nevnes regelverk med utilsiktede virkninger, mangel på kapital, digital umodenhet, manglende samarbeid og rett og slett forvirring om hva som faktisk gagner miljøet.
Men kanskje mest interessant er den delen av rapporten inneholder forslag til tiltak, her presenteres seks hovedområder som bør prioriteres i en strategi for en sirkulær økonomi i Norge, som det heter:
Konkrete nasjonale mål og indikatorer
Her etterlyses tydeligere politiske krav og en mer koordinert offentlig forvaltning. Deloitte mener at det bør tallfestes mål for materialbruk, avfall og materialgjenvinning for sentrale næringer og sentrale material- og avfallsstrømmer. Her nevnes som eksempler batterier, bærekraftig dyrefôr og fosfor. Det anbefales at staten tar en tydeligere rolle og setter mål for den norske økonomien med et tak for materialbruk…. Det vektlegges også at dersom man skal sette seg mål og vite at man når dem, er det avgjørende å identifisere de riktige indikatorene, som virkelig forteller om man er på rett vei.
Markedet for sirkulære råvarer
Dette er det største kapittelet, der det ganske enkelt konstateres at dagens økonomiske system ikke priser inn samfunnets faktiske kostnader fra miljøpåvirkningen ved utvinning og prosessering av jomfruelige råvarer. Dermed er ikke insentivene for å ta i bruk sekundære råvarer sterke nok, og de taper i konkurransen. Her kan det settes inn en rekke ulike virkemidler. Blant de økonomiske trekkes fram at skattetrykket kan forskyves fra arbeidskraft over på materialutvinning. Men det sentrale økonomiske virkemiddelet er miljøavgift på primære råvarer. Lave priser på primære råvarer er trukket fram som en sentral barriere mot bruken av sekundære råvarer, heter det her.
At det offentlige bør bruke sin store innkjøpsmakt (utgjør hele 16% av BNP) mer målrettet er trukket fram mange ganger før, men også i denne rapporten. Dette anses som et styringseffektivt virkemiddel som er sentralt i EUs, Finlands, Nederlands og Danmarks strategier for sirkulær økonomi, heter det her.
I rapporten foreslåes det også at det innføres avgift på forbrenning av blandet avfall, for å øke lønnsomheten i utsortering, alternativ utnyttelse og materialgjenvinning, heter det her. Endelig nevnes redusert merverdiavgift på tjenester som fremmer sirkulær økonomi. Her trekkes fram at Sveige i 2017 reduserte merverdiavgiften fra 25 til 12% på «enklere reparasjoner», eksempelvis av sykler, sko og tekstiler.
Men det hevdes også i rapporten at økonomiske virkemidler vil være tilstrekkelig, derfor foreslåes også såkalt regulatoriske krav. Her er krav om innblanding av sekundære råvarer eller ombruk det sentrale. Her nevnes det at det i Nederland er innført krav om at 30% av alle bygg skal være av gjenvunnet materiale innen 2023.
Flere og bedre produsentansvarsordninger
Det konstateres her innledningsvis at «for svake krav til produsentansvar er en sentral barriere for en sirkulær økonomi i Norge». Her foreslår Deloitte både at produsentansvaret utvides til flere produktkategorier og at hullene i eksisterende produsentansvarsordninger tettes. Nye ordninger bør vurderes for plast som ikke omfattes av dagens ordning og tekstiler. Andre aktuelle produktkategorier er fritidsbåter, campingvogner, møbler, gips og byggeavfall/impregnert trevirke, heter det her.
Om dagens produsentansvarsordninger heter det at disse bør revideres for å sikre at alt avfall innen relevante produktkategorier blir samlet inn og håndtert. Her bør det innføres full kostnadsdekning, noe som innebærer at kommunenes kostnader til innsamling må kartlegges og beregnes. Det bør opprettes materialregistre for å unngå blindpassasjerer og ikke minst bør produsentansvarsordningene innrettes slik at de bidrar til å fremme sirkulær design og forlenget levetid til produktene gjennom differensiert vederlag.
Tydeligere ansvar for og krav til avfallshåndtering
Her konstateres det enkelt og greit at Norge har et fragmentert system for innsamling og håndtering av avfall som fører til suboptimale løsninger og hindrer økt utsortering, materialgjenvinning og lønnsomhet.
Et viktig grep for å bedre situasjonen vil etter Deloittes mening være å harmonisere kravene til separat innsamling overfor både kommuner og næringsliv, noe som vil bidra til å forenkle kommunikasjonen rundt sortering til forbruker, heter det. Og det bør utarbeides en nasjonal plan for ettersortering, behandling og materialgjenvinning av avfall i Norge.
Dagens organisering, der ulike interkommunale avfallsselskap investerer i egne anlegg, anses ikke for optimal. «Ulike scenarioer for eierskap bør utredes, herunder drift av mellomstore kommunale anlegg versus sentralisert drift i offentlig eller privat eierskap, heter det her.
Rapporten tar også opp om ikke Norge på noen områder bør sette seg høyere materialgjenvinningsmål enn det EU har vedtatt. Det gjelder blant annet glass, metall, brunt papir og emballasjekartong, heter det her.
Datadrevet sirkulær økonomi
Manglende data og digital infrastruktur for sentrale material- og avfallsstrømmer utgjør en viktig barriere for sirkulær økonomi i Norge, konstateres det her. Deloitte foreslår at det etableres et samarbeidsprosjekt mellom myndighetene og næringslivet for en datadrevet sirkulær økonomi, med pilotprosjekter i utvalgte næringer og verdikjeder. Gjennom dette skal man etablere oversikt over behovet, etablere en styringsmodell for datadeling og utbedre vesentlige mangler i eksisterende material- og avfallsstatistikk, heter det her. Det erkjennes i rapporten at dette vil kreve avklaringer rundt eierskap og rettigheter til bruk av data.
Kunnskapsløft for sirkulær økonomi
Manglende kompetanse og kulturer tilpasset den lineære økonomien karakteriseres som en intet mindre enn kritisk barriere for å få til en omstilling til sirkulær økonomi. Her foreslår rapporten at det utvikles målrettede kompetanseprogrammer for prioriterte næringer, i tillegg trengs et kompetanseløft hos offentlige innkjøpere. Også forbrukernes kunnskap om materialer og produkters miljøavtrykk må økes, og her er bedre merkeordninger et viktig virkemiddel. Disse bør gi informasjon om kvalitet og forventet levetid, materialinnhold, miljøpåvirkning og riktig kildesortering/avfallshåndtering, heter det her.
Så blir det spennende å se hvor mye av dette som får være med inn i regjeringens strategi for overgang til sirkulær økonomi, som det fortsatt sies skal legges fram før jul.
– Bra med konkrete forslag
Klima og miljøminister Sveinung Rotevatn er fornøyd med at rapporten inneholder mange konkrete forslag til utforming av ny politikk. På spørsmål om ikke Deloitte her tråkker inn på politikernes banehalvdel, svarer han dette: – Nei, jeg vil mye heller ha en rapport med mange konkrete forslag en enda en generell utredning. Så er det selvsagt vi som har ansvaret for å velge ut hva vi vil gå videre med, og ikke minst hva det vil være mulig å få vedtatt i Stortinget. At en del av forslagene er kontroversielle er det ingen tvil om, eksempelvis å legge avgift på uttak av jomfruelige råvarer, sier Sveinung Rotevatn til Kretsløpet.
