Espen Barth Eide er president for FNs femte miljøforsamling (UNEA) som nå går av stabelen i Nairobi. Han har den klare ambisjon at han ikke skal reise hjem derfra uten en bindende global avtale om redusert plastforsøpling i kofferten.
Ingen er i tvil om at plastforsøpling er et alvorlig problem. Hvis beregningene er riktige havner det hvert år mellom 8 og 12 millioner tonn plast i havet. Likevel finnes det i dag ingen internasjonale krav til håndteringen av plast. Og det er altså det man skal prøve å få på plass i Nairobi. Her kan det nevnes at vertslandet har tatt resolutte grep, i Kenya har plastbæreposer vært forbudt siden 2017. Dette forbudet blir strengt håndhevet og sies å ha hatt god effekt.
Men hva bør en bindende global plastavtale inneholde? Og hvilken nytte kan den gjøre?
– En slik plastavtale vil sørge for at alle land blir forpliktet til å gjøre noe med plastforsøplingen, den vil forhindre at de turer fram som i dag med dumping i havet. Den vil være et stort steg i retning en global, sirkulær økonomi for plast. Det er viktig å få en avtale som setter en global minimumsstandard og som forbyr en del ting, for eksempel engangsprodukter og bevisst dumping av plast i havet, sier Eirik Lindebjerg. Han leder WWFs internasjonale arbeid mot plastforsøpling, og har allerede i flere dager vært på plass i Nairobi. Han forteller at forhandlingsmandatet diskuteres intenst fram til ministrene kommer for å fatte vedtak 2. mars.
Og sjansene for å bli enige om en bindende avtale vurderes som gode. Sammen med mer enn 50 andre land stiller Norge seg bak et forslag fremmet av Peru og Rwanda om å sette i gang arbeidet for å få på plass en global avtale om plastforurensning.
Men hva avtalen i detalj kommer til å inneholde vil ifølge Lindebjerg ikke bli klart i Nairobi.
– Planen er at de nå skal vedta at vi skal ha en global plastavtale. Deretter starter den formelle forhandlingsprosessen om innholdet i avtalen, om for eksempel hvilke typer forbud mot plast som skal omfattes, og hvor mye penger utviklingsland skal få for å klare å ta hånd om sin plastforsøpling. Denne prosessen vil fortsette i to år, til de bestemmer seg for hvilken by avtalen skal undertegnes i, sier han til Dagsavisen.
En vesentlig årsak til at så mye plast havner i havet er at mange land mangler et tilfredsstillende system for avfallshåndtering. Avfall Norge har derfor spilt inn til Espen Barth Eide at dette bør adresseres i avtalen. – Det er svært positivt at det er bred støtte fra en rekke land og selskaper til å utforme en global avtale som skal hindre plast på avveie. Samtidig er gode avfallssystemer og involvering av næringslivet i utforming av forpliktelser viktige forutsetninger for at avtalen skal lykkes, sier seniorrådgiver Nancy Strand. Hun deltok på vegne av Avfall Norge på en workshop, der Klima- og miljødepartementet ba om innspill. Avfall Norge er også opptatt av å få på plass rapportering, for å kunne måle effekten av avtalen. – Vi har spilt inn at både nasjonale myndigheter og globale selskaper må underlegges krav til rapportering. Oversikt over globale plaststrømmer er viktig for å kunne måle utviklingen, sier Strand.
