Næringsministeren vil skrote brukthandelloven

Det haster å omstille samfunnet i en mer bærekraftig retning. Næringsminister Jan Christian Vestre mener økt gjenbruk er et viktig bidrag. Nå starter arbeidet med å fjerne et unødvendig hinder på vegen, nemlig brukthandelloven.

– Vi skal inn i sirkulæralderen, ikke tilbake til steinalderen. Derfor vil jeg skrote brukthandelloven, og presentere et oppdatert regelverk i løpet av neste år, sier næringsminister Jan Christian Vestre i en pressemelding.

Statsråden er kjent med at brukthandellova skaper utfordringer for mange som driv med brukthandel. Loven krever blant annet at de søker tillatelse hos politiet, fører protokoll over klær og varer og oppbevarer dem i 14 dager før de blir lagt ut for salg.

Endrede vaner for handel

Formålet med lova fra 1999 er å forebygge omsetning av stjålne eller ulovlig mottatte gjenstander og å lette arbeidet til politiet med å oppspore slike gjenstander.

Næringsministeren meiner loven er gammaldags og ikke høyrer hjemme i en sirkulær tid.

– Måten vi handler på har endret seg de siste årene, med nye digitale salgskanaler og stor interesse for gjenbruk. Jeg vil skape et regelverk som er tidsriktig, samtidig som det forhindrer omsetning av stjålne varer og annen uønsket virksomhet. Dette haster, og derfor har regjeringen allerede satt av to millioner i statsbudsjett for å sette i gang arbeidet. Bruk- og kastsamfunnet er ikke bærekraftig, og vi vil gå etter alt som hindrer overgangen til en sirkulær økonomi, seier han.

Frivilligheten er unntatt

I en ny tolkingsuttalelse konkluderer Nærings- og fiskeridepartementet med at aktører som driver brukthandel som frivillig virksomhet ikke blir omfattet av brukthandelloven. Uttalen er basert på ei vurdering av handel av varer «i næring» etter brukthandellovens § 1.

– Dette er gode nyheter for frivilligheten. No er det tydeligere hvem som faller innenfor og utenfor gjeldende regelverk. De som faller utenfor treng ikke tillatelse fra politiet. Dei har heller ingen plikter når det gjelder protokoll eller oppbevaring. Nå mangler det bare å fornye heile regelverket, og det kommer snart, sier Vestre.

Departementet vurderer at risikoen for heleri er lav ved virksomheter som ikke driver fortenestebasert. I enkelte tilfeller vil en fremdeles måtte vurdere konkret om virksomheten er «i næring», for eksempel om omsetningen er av et visst omfang, heter det i uttalen.

Tar med bransjen

Etter nyttår vil næringsministeren invitere til innspillsmøte med både kommersielle og frivillige aktører som driver brukthandel.

– Jeg har full forståelse for at bransjen ønsker en rask endring av regelverket. Jeg er veldig utålmodig, men også opptatt av at vi får til en god prosess. Målet er at regelverket for brukthandel aktivt fremmer sirkulærøkonomi, samtidig som formålet i lova om å forhindre heleri blir ivaretatt, sier Vestre.

I 2019 sendte Nærings- og fiskeridepartementet forslag om å oppheve brukthandelloven på høring. Høringsinstansene var delte. Flere aktører støttet forslaget, men mange var også imot som følge av en bekymring for at manglende muligheter for tilsyn og kontroll kan føre til økt økonomisk kriminalitet.