Ny minister – ny plattform

Espen Barth Eide (57) kunne 14. oktober spasere ut på Slottsplassen som ny klima- og miljøminister, Arbeiderpartiets første i denne stolen på 20 år. Og i den nye regjeringens plattform står det blant annet at den skal lage en ny og forbedret handlingsplan for sirkulærøkonomi.

Espen Barth Eide er vokst opp på Vinderen i Oslo og valgt inn på Stortinget derfra. Han har vært statsråd før, både forsvarsminister og utenriksminister i Stoltenberg II-regjeringen i 2011-13. Han har markert seg som en internasjonalt orientert politiker, hatt ansvar for Aps nordområdepolitikk og blant annet vært oppnevnt av FN som forhandler i konflikten på Kypros. Fra 2013-17 var Barth Eide direktør i World Economic Forum i Geneve. Men i 2017 ble han valgt inn på Stortinget, og siden har han vært Arbeiderpartiets talsmann i miljøsaker, og nestleder i Energi- og miljøkomiteen.

Hurdalsplattformen er et dokument på 84 sider, som rommer den påtroppende regjeringens ambisjoner innenfor alle politikkområder.

Og om han skal oppfylle ambisjonene i den såkalte Hurdalsplattformen, som ble lagt fram dagen før regjeringsskiftet, får han nok å gjøre. Som de foregående regjeringsplattformene inneholde den en hærskare av såkalte «Regjeringen vil»-punkter.  Og overgangen til sirkulærøkonomi har blitt tilgodesett med en egen side på ti slike punkter, denne er gjengitt under. Ikke alle punktene er like forpliktende, men viljen synes å være til stede. I plattformen står det også at regjeringen «vil satse på industri og jobber i Norge knyttet til resirkulering av materialer og legge bedre til rette for at norsk eksportindustri kan fremstille resirkulerbare og resirkulerte produkter».

Dette er hva regjeringen vil innen sirkulær økonomi

  • Legge frem en gjenbruksstrategi for offentlig virksomhet samt gjennomgå og endre statens avhendingsinstruks slik at gjenbruk av statens eiendom og eiendeler blir enklere.
  • Lage en ny og forbedret handlingsplan for sirkulærøkonomi med konkrete og målrettede tiltak for å redusere avfall – og for å sikre økt gjenvinningsindustri og handel basert på resirkulerte ressurser i Norge.
  • Jobbe for at avfall håndteres og gjenvinnes lokalt eller regionalt heller enn å bli transportert over større avstander, og oppdatere forurensningsloven for å sørge for mer effektiv avfallshåndtering, slik at avfallet sorteres, videreforedles og brukes på nytt som råstoff.
  • Sørge for at staten inngår avtaler med næringslivet for å øke gjenbruk av materialer.
  • Stille krav om at nye bygg og anlegg bygges med klimavennlige materialer og designes for lavt energibruk og gjenbruk, samt legge opp til at byggeplasser blir fossilfrie.
  • Jobbe for at forbrukere og innkjøpere får informasjon om hvor mye ressurser som er brukt for å lage et produkt, hvor store utslipp det står for, eventuelle skadelige miljøgifter og hvordan
    arbeidsforholdene er for de som lager dem. Det skal legges til rette for at produkter kan merkes med informasjon om hvordan de kan repareres, gjenbrukes og resirkuleres.
  • Vurdere avgift på fossil plast, krav til sporing av plast og gjenvinning av halvparten av plastemballasjen i Norge.
  • Utrede et mulig regime for avgifter på bruk av førstegangs bruk av ikke-fornybare naturressurser og innføre en ordning med økt produsentansvar for produktets levetid.
  • Arbeide for at alle batterier som skal brukes i Norge skal kunne resirkuleres.
  • Legge til rette for CO2-fangst og -lagring på alle større forbrenningsanlegg på sikt, og utnytting av CO2 i industriell produksjon gjennom CCUS.
Les siste utgivelse
ABONNER PÅ VÅRT NYHETSBREV
ABONNER NÅ FOR Å BLI VARSLET OM DE NYESTE NYHETENE
}