Strengere krav til emballasje og emballasjeavfall fra EU

Mens et EU-direktiv gir medlemslandene en viss frihet i hvordan man løser oppgaven, skal reglene i en EU-forordning tas inn i landenes lovgivning direkte. Nå får vi altså en EU-forordning om emballasje og emballasjeavfall.

Forslaget til en EU-forordning om emballasje og emballasjeavfall som vil erstatte dagens emballasjedirektiv foreligger nå. Europaparlamentet og Rådet vil behandle forslaget før regelverket vedtas i EU. Regelverket blir siden gjennomført i norsk rett dersom det blir vurdert EØS-relevant. Det opplyser Miljødirektoratet.

EU foreslår en rekke krav for emballasje for å sikre bedre design, redusere mengden og øke ombruk og med det redusere emballasjeavfall og gi emballasjen et lengre liv.

Mange produkter er pakket inn i unødvendig mye emballasje. EU-kommisjonen foreslår at emballasjen på produktene reduseres til et minimum. Både vekt, volum og antall lag med emballasje skal reduseres. Emballasje som skal gi inntrykk av at produktets volum er større enn det er skal ikke settes på markedet.

I dagens emballasjedirektiv som denne forordningen er tenkt å erstatte er det mål for materialgjenvinning av emballasjeavfall. For å styrke markedet for materialgjenvunnet plast foreslår EU-kommisjonen å innføre krav om minimum innhold av materialgjenvunnet materiale i noen typer plastemballasje fra 2030. Blant annet skal engangs plastflasker til drikkevarer fra 2030 bestå av minst 30 prosent materialgjenvunnet plast. EU-kommisjonen foreslår også obligatorisk panteordning for plastflasker og drikkebokser i metall, slik Norge har hatt i mange år allerede.

EU-kommisjonen ønsker å sikre en reduksjon i bruk av plastbæreposer, og foreslår at ingen EU/EØS-land kan bruke mer enn 40 plastbæreposer per person i løpet av 2025, eller tilsvarende i vekt. I Norge brukte vi 151 plastbæreposer per person i 2021, ifølge tall fra Handelens Miljøfond.

Så skal det bli enklere for forbrukeren å sortere emballasjeavfallet riktig slik at emballasje kan brukes om igjen eller materialgjenvinnes. EU forslår at omtrent all emballasje skal merkes med symboler som gir forbrukerne informasjon om hvordan emballasjen skal håndteres som avfall. De vil også gjøre det tydeligere hva slags emballasje som egner seg for ombruk, og beskriver kriterier for hva som skal regnes som ombruksemballasje.

Kommisjonen foreslår konkrete mål for reduksjon i mengden emballasjeavfall per innbygger med 5 prosent i 2030, økende til 15 prosent reduksjon i 2040 sammenliknet med 2018.

EU- kommisjonen foreslår også mål for andel ombruksemballasje og emballasje som kan fylles flere ganger for noen emballasjetyper. For eksempel skal 20 prosent av drikkebegre for take-away være del av en form for et ombrukssystem innen 2030.

Det foreslås også å begrense bruk av helse- og miljøskadelige stoffer i emballasjen og i produksjon av den. Det vil gjøre det mulig å materialgjenvinne mer og redusere mengden emballasjeavfall som må sluttbehandles.

Forslaget fra EU stiller strenge og ambisiøse krav til produsentene av emballasjen, og de får større ansvar for hele verdikjeden for emballasjen fra emballering til avfallshåndtering.

ABONNER PÅ VÅRT NYHETSBREV
ABONNER NÅ FOR Å BLI VARSLET OM DE NYESTE NYHETENE