Langøya kan ta i mot farlig avfall lenger
K +
NOAH har beregnet at det kan tas i mot farlig avfall på Langøya fram til 2030, gitt at de nødvendige tillatelser gis fra myndighetenes side, og at selskapet finner det regningssvarende å gjøre de nødvendige investeringer og omlegginger.
NOAH mottok en henvendelse fra Miljødirektoratet i slutten av juni der selskapet ble bedt om å se på muligheter for å forlenge mottaks- og behandlingskapasiteten i eksisterende anlegg på Langøya. Miljødirektoratet fikk svar bare et par dager før Farlig avfallskonferansen fant sted, og innholdet i svaret, og direktør Anders Lægreid tanker rundt det, var noe av det deltakerne på konferansen fikk ta del i.
Også ordinært avfall
Årlig tar NOAH i mot 1 million tonn avfall på Langøya. Dette er ikke bare farlig avfall, mye av det er også ordinært avfall.
– Avfallsforskriften tillater deponering av stabilt ikke-reaktivt farlig avfall i deponi for ordinært avfall. Fra kote 0 til kote 16 i Sydbruddet er det ca 2,2 millioner kubikkmeter i et separat deponi avsatt for ordinært avfall. Dette deponiet har den samme miljømessige sikring som dagens farlig avfallsdeponi. Vi diskuterer nå om vi kan ta det i bruk til slikt ikke-reaktivt farlig avfall, sa Lærgreid.
Lagre slurry i høyden
Allerede i mai startet man med en mulighetsstudie i NOAH om det var mulig å deponere gipsslurry over kote 0.
–Da er det viktig å være sikker på at vi kan produsere et produkt som tilfredsstiller kravene til stabilt ikke-reaktivt farlig avfall. Vi har jobbet mye med å se på hva som er optimal teknologi for å kunne lagre over kotene. Dette er et flytende produkt, og det er det ikke så lett å lagre i høyden. Mulighetsstudien pågår fortsatt, men vi har noen foreløpige gode svar, så mye er gjort, sa Lægreid.
I tillegg til denne mulighetsstudien er det foretatt oppmålinger. Restvolumet i det farlige avfallsdeponiet er 2,8 millioner kubikkmeter og i tillegg kommer de 2,2 millioner kubikkmetrene i deponiet for ordinært avfall. Og konklusjonen er at NOAH potensielt kan sikre mottakskapasitet på mellomlang sikt.
Saltutfordring
– Allerede i 2018 ble det tatt en beslutning om å utvide deponiet i den sydlige delen av Langøya. Vi lagde et hull ned til kote minus 80 som ga oss en utvidelse i litt over to år. Lønnsomheten i den investeringen var så som så, men det er grunnen til at vi i dag kan si at vi har kapasitet til 2024 og ikke 2022. Ellers hadde vi hatt dette veldig tett på oss, fortalte Lægreid.
– Vi har gjennom tester over en lang periode, sett at vi kan lage stabilt, ikke-reaktivt avfall med god kvalitet. Det er et unntak når det gjelder kravene til salt, som flyveaske inneholder mye av. Men også i dagens tillatelse har vi dispensasjon for salt på grunn av at vi ligger i en salteresipient, altså i sjøen. Så vi tror ikke det er den største utfordringen, men det er opp til myndighetene å svare på det. Vi mener det er forsvarlig å legge dette i deponiet for ordinært avfall, fortsatte han.
2027 eller 2030, avhengig av tørking
Hvor lenge de kan ta i mot avfall, avhenger av hvorvidt en del væske kan fjernes fra avfallet før lagring. En tørkeprosess ved hjelp av en filterpresse vil gi ekstra levetid. Så svaret Lægreid og NOAH har gitt Miljødirektoratet er at hvis selskapet ikke gjør en investering i filterpresse og bare baserer lagringen på den våte gipsslurryen de har i dag, kan kapasiteten forlenges til 2027.
– Da må vi bruke en god del av kapasiteten til å bygge voller og sikringer rundt den flytende massen, opplyste Lægreid.
Hvis de gjør investeringen i en filterpresse, kan levetiden forlenges til 2030.
– Det vil bli dyrt. Vi må investere ganske store beløp i en slik filterpresse, og vi får økte driftskostnader. For å komme til 2030 må vi investere i filterpressen tidlig, vi kan ikke vente til 2027 og så skaffe filterpressen da, understreket han. Og han la til at dette forutsetter selvfølgelig at de får lov. – Avgjørelsen må komme etter at vi har skrevet en konkret søknad. Det er så langt ikke gjort.
Må flytte det ordinære avfallet
Lægreid understreket at det er noen forutsetninger for at NOAH skal velge å gå inn i dette.
– I dag har vi en inntektsstrøm knyttet til ordinært avfall på Langøya. Hvis vi tar den avfallsstrømmen bort, har det stor betydning på inntektssiden. Og vi har forpliktelser på mottak av ordinært avfall som vi er nødt til å leve opp til. Så vi må finne en annen løsning for ordinært avfall, sa han.
Har kjøpt Rekefjord Stone
Nylig kjøpte NOAH selskapet Rekefjord Stone i Sokndal. Her har det vært tatt ut stein i 60 år, og det har resultert i et krater på åtte millioner kubikkmeter. Her tenker NOAH å deponere ordinært avfall, i tillegg til fortsatt å ta ut og selge stein. Men dialogen med myndighetene om dette er bare så vidt i gang.
– Rekefjord er del lange løsningen, men vi må finne overgangsløsninger. Vi kan lagre ordinært avfall på Langøya midlertidig eller vi kan kjøpe kapasitet av noen av de andre aktørene i denne industrien, men det blir uansett dyre løsninger. Dette er noe av det vi må ta inn i et regnestykke og vi har ikke alle tallene som skal inn i det regnestykket klart for oss ennå, sa Lægreid.
Kan kjøpe seg tid
Men han ser absolutt fordelene med en forlengelse.
– Det vil gi oss bedre tid til å ta beslutningen om nasjonalt deponi på lang sikt. Det gir en mottaksmulighet for industrien. Det gir oss en anledning til å dokumentere trygg lagring av filterkake i en realitetstest. Og det kan gi oss tid til å utvikle nye gjenvinningsløsninger som samfunnet forventer av oss at vi gjør. Som kanskje vil redusere behovet for deponering. Behovet for deponering kommer alltid til å være der uansett, men vi skal hele tiden jobbe med at det behovet skal være så lite som mulig, sa han.
Og han avsluttet med å si at uansett hva NOAH gjør med Langøya, skal den leveres tilbake som en naturperle i Oslofjorden i 2034. – Innholdet i øya kommer til å være forskjellig, men utformingen og opplevelsen av å komme dit skal være den samme, sa han.
