Mindre avfall, bedre energiutnyttelse
K +
De 15 anleggene som rapporterer til Avfall Norges benchmarking for avfallsforbrenning rapporterte mottak av 1,582 millioner tonn avfall i 2019. Det er 60 000 tonn mindre enn året før, men energiutnyttelsesgraden økte fra 79 til 82 prosent.
Miljørådgiver Øyvind Underdahl Holm fra BIR Avfallsenergi presenterte en mengde tall under Avfall Norges digitale seminar for energigjenvinning nylig. Det var lenge planer om å gjennomføre arrangementet fysisk i Trondheim, men økt smittespredning og klare reiseråd fra Erna i slutten av oktober satte en stopper for dette. Men ca 40 deltagere fulgte med foran skjermene og blant det de fikk høre var altså mange fakta om avfallsforbrenning.
Redusert import, mer farlig avfall
Volumet i fjor fordelte seg på 762 000 tonn husholdningsavfall, 593 000 tonn og 173 000 tonn importert avfall. Nedgangen er størst for husholdningsavfall, men også importen hadde en nedgang på 30 000 tonn. Derimot var det en økning i mengden farlig avfall. Det er nå 11 av de 15 forbrenningsanleggene som tar imot dette (det var 8 i 2018) og mengden i fjor var 34 000 tonn. Halvparten av dette tas imot ved et av anleggene. Avfall Norges benchmarking oppgir ikke data fra enkeltanlegg, men det er ingen hemmelighet at dette er Returkraft i Kristiansand, som har enerett på å motta farlig avfall gjenvinningsstasjonene til de 16 eierkommunene.
Mer fjernvarme
Men selv om avfallsmengdene falt med 4% var energiproduksjonen ved forbrenningsanleggene like høy i 2019 som året før, det vil si 4,4 TWh. Av dette ble 2,5 TWh utnyttet til fjernvarme, 0,42 TWh til strøm og 0,62 TWh til prosessdamp. Dette er en økning for fjernvarmeleveranser og strømproduksjon, mens mengden prosessdamp er redusert. Mengden som ikke ble utnyttet, altså sluppet ut i lufta, var 0,78 TWh. Dette gir en energiutnyttelse på 82%, som er 3% bedre enn året før.
50 000 tonn flyveaske
Som kjent blir ikke avfallet som sendes til forbrenning fullstendig borte, det blir igjen både bunnaske og flyveaske. Det ble i 2019 generert 174 kg bunnaske pr tonn forbrent avfall, det er 6 kg mer enn året før. Av denne asken blir det tatt ut en del metall, men Underdahl hadde ikke tall for hva dette utgjør, siden ikke alle anleggene gjør dette selv. Mengden flyveaske var 32 kg per tonn avfall, 1 kg mer enn året før. Det betyr at forbrenningsanleggene i fjor genererte temmelig nøyaktig 50 000 tonn uorganisk farlig avfall i form av flyveaske.
Kortere driftstid
De 15 anleggene har til sammen 27 ovnslinjer av varierende størrelse. Den gjennomsnittlige driftstida for disse var i 7792 timer i 2019, det er 120 timer mindre enn året før. – Det kan være at anleggene som har mer enn en linje lot de minste stå relativt lenger i perioder med lite avfall, forklarer Holm. Han har samlet og bearbeidet disse tallene siden 2013, men sier at det er på grunn av litt varierende oppslutning er vanskelig å presentere sammenlignbare tall for hele denne perioden.
