Nye milliarder trengs i Oslo
K +
Innsamling av matavfall i egen dunk og bygging av ettersorteringsanlegg er blant tiltakene som skal bringe materialgjenvinningsandelen av Oslo-avfallet opp til 65%. Men tiltakene bare mot husholdningsavfallet vil koste 2,4 milliarder kroner og det er beregnet at avfallsgebyret må økes med 35 prosent.
Renovasjons- og gjenvinningsetaten (Oslo REG) har i samarbeid med Klimaetaten utredet hvordan Oslo kan øke materialgjenvinningsgraden til minimum 65 prosent, og samtidig ivareta målet om at avfallshåndteringen skal være tilnærmet uten direkte utslipp av klimagasser innen 2030. Resultatet foreligger i form av en 74 siders rapport med en mengde forslag til tiltak.
Det har lenge vært klart at det trengs nye grep for at Oslo skal nå gjenvinningsmålene. Bare 39 % av husholdningsavfallet ble sendt til materialgjenvinning i 2019, mens andelen er beregnet til 31 % for næringsavfallet. Av de 800 000 tonn avfall som årlig genereres i Oslo utgjør husholdningsavfallet 215 000 tonn. Det er beregnet at ca 230 000 tonn kommer fra tjenesteytende næringer, mens bygg- og anleggsavfall utgjør hele 340 000 tonn, men disse tallene er mer usikre.
Rapporten fastslår at det største potensialet for husholdningsavfallet ligger i å øke utsorteringen av matavfall, plastavfall og trevirke. Men det er kjennes nå at dagens system, med optisk grønne og blå (eller lilla) poser i restavfallsbeholderen og optisk sortering, ikke vil gi tilstrekkelig høy utsortering. Etter ti år har utsorteringen stabilisert seg, rundt 30 % av plastavfallet og 45 % av matavfallet havner i de riktige posene. Det anbefales derfor matavfallsinnsamling i egen dunk og etablering av et ettersorteringsanlegg for restavfallet. Differensiering av avfallsgebyret anbefales også (Pay as you throw) men det erkjennes at det er et stykke fram til dette eventuelt kan sjøsettes.
Men disse tiltakene er ikke gratis. Ved separat innsamling av matavfall er det anslått at nye dunker og biler vil koste 250 millioner kroner, og en ny omlastestasjon er anslått til 225 millioner. Ettersorteringsanlegg dimensjonert for 90 000 tonn restavfall forventes å ha en median investeringsorden i størrelsesorden 1500 millioner kroner, kan vi også lese. Dette er over det dobbelte av hva anlegget til IVAR (kap. 66 000 tonn) kostet, men her vises til tomtekostnader som forventes å ligge på 10 millioner pr daa. Det er jo et poeng at et slikt anlegg plasseres i nærheten av der avfallet genereres.
I rapportens sammendrag står det at bare at tiltakene vil være budsjettbelastende og vil gi økte gebyrer. Man må ned på side 51 for å finne at de foreslåtte investeringene med 24 års avskrivningstid kreve at avfallsgebyrene økes med 35 %.
Når det gjelder næringsavfall er rapporten langt mindre konkret. Mengde tallene er langt mer usikre og kommunens ansvar mer begrenset. Men det slåes fast at det er størst potensial for økt materialgjenvinning av bygg- og anleggsavfall. I tillegg vil kravet til utsortering av plast- og matavfall også bli gjort gjeldende for næringsavfallet, men etter alt å dømme uten mengdekrav. For bygg- og anleggsavfallet er det ikke manglende kildesortering som er problemet, men at tunge avfallstyper som betong og tegl ikke materialgjenvinnes, men deponeres.
