Nytt målepunkt betyr kraftig reduksjon av materialgjenvinningsandelen for plastemballasje
K +
Endring av målepunktet for beregning av materialgjenvinningsandel reduserer fjorårets resultat for plastemballasje fra husholdningene fra 32,2 til 23,4%. Det gjør veien fram til EU-målet på 50% innen 2025 ytterligere lang og kronglete.
I et webinar arrangert av Grønt Punkt Norge 22. april kom det fram at EU-reglene om endret målepunkt for avfallsfraksjoner til gjenvinning reduserer materialgjenvinningsandelen for plastemballasje vesentlig. Årsaken er at prosesstap og fukt nå skal trekkes fra, det er vekten av materialet som faktisk går inn i ekstruderen som skal sammenholdes med vekten av all plastemballasje som slippes ut på markedet.
Svein Erik Rødvik, leder for gjenvinningsandelen i Grønt Punkt Norge, gikk gjennom tallene som er oppnådd i 2020. Og de etterlot ingen tvil om at det blir krevende å oppfylle EUs emballasjedirektiv. – I praksis betyr dette målet en gjenvinningsandel på 47% for våre fraksjoner, panteordningen for PET-flasker sørger for rundt 3%, sa han. Men veien fram er uansett lang, og at målepunktet flyttes fra adkomst gjenvinningsanlegg til inn i ekstruder gjør den adskillig lengre. For plastemballasje fra husholdninger i 2020 presenterte Rødvik følgende regnestykke (se figur):
Plastemballasje satt på markedet av Grønt Punkts medlemmer: 93.000 tonn
– Andel som havner i restavfallet (56,2 %) 52 200 tonn
= Kildesortert i husholdningene og sentralsortert 40.800 tonn
– Forurensninger/ tatt ut ved sort. anlegg (32,1%) 10.800 tonn
= Til materialgjenvinning 30 000 tonn.
Dette gir en materialgjenvinningsandel på 32,2%, men det er altså etter såkalt gammelt målepunkt. Med det nye målepunktet (inn i ekstruder e.l.) skal også prosesstap og fukt trekkes fra. For husholdningsplasten som ble samlet inn i fjor er dette beregnet til 27,2%. Dermed reduseres volumet med ytterligere 8.160 tonn og vi sitter igjen med 21.800 tonn, litt over halvparten av hva husholdningene sorterer ut og bare 23,4% av mengden som settes på markedet.
For plastemballasje fra næringslivet er tallene noe bedre, her betyr overgangen til nytt målepunkt en reduksjon fra 47,1 til 38,9 % materialgjenvinning. Dermed blir materialgjenvinningsandelen for plastemballasje samlet 37,3% med gammelt og 28,7% med nytt målepunkt.
Hva skal så til av endringer for å kunne komme opp til 47% og dermed oppfylle kravet? – Det desidert største tapet skjer i husholdningene, kildesorteringen må altså forbedres betydelig. Tap i videresortering og produksjon vil det alltid være, så vi må opp i 80% utsortering, men uten at dette går på bekostning av kvaliteten, sa Rødvik. Spørsmålet er bare hvordan.
– Fjorårstallene viser at separat plastinnsamling med gjennomsiktig sekk, som er det mest vanlige, genererte 10,1 kg pr innbygger. Optibag-løsningen med fargede poser, som rundt 20% av befolkningen har, genererte bare 6,5 kg og kvaliteten var dessuten dårligere. Sentralsorteringsanleggene plasserte seg mellom dette med 8 kg pr innbygger. Men her tror vi potensiale kan ligge mye høyere, opptil 14-16 kg pr innbygger. Det lave tallet i 2020 skyldes vesentlig innkjøringsproblemer ved IVARs anlegg i Stavanger, sa Rødvik.
Det framkom også at resultatene mellom de ulike kommuner/IKS er varierer voldsomt fra 2,1 til 18,6 kg pr innbygger. Les mer om dette i Kretsløpets neste papirutgave nr 3-2021.
Men på webinaret ble det også orientert om at nytt målepunkt skaper flere problemer enn lavere gjenvinningstall, sporingen av gjenvinningsplasten blir vanskeligere. – Det blir vanskelig å beregne svinn og fukttap fra den enkelte leverandør. Vi har grunn til å tro at den sorterte plasten fra vårt system er bedre enn fra andre leverandører, og kan dermed risikere at den blir belastet med et større trekk enn den skal. Vi må hindre sammenblanding med plast fra andre leverandører og med plast som ikke er emballasje, sa Petter Aaby Vebenstad, kvalitetssjef i Grønt Punkts gjenvinningsavdeling.
