– Plasten bør energigjenvinnes til miljøgiftene er faset ut

Seniorspesialist Hans Peter H. Arp ved Norges Geotekniske Institutt mener det er lite fornuftig å materialgjenvinne plast som inneholder miljøfarlige tilsetningsstoffer.

Miljødirektoratets årvisse miljøgiftkonferanse var denne gangen viet miljøgifter i plast. Her framkom det klart at det til tross for stadige skjerpelser av regelverket fortsatt brukes en stor mengde miljøgiftige tilsetningsstoffer i plasten – som ikke fortjener en ny runde i kretsløpet.

Arp stilte spørsmålstegn ved klokskapen i EUs vedtatte mål om å materialgjenvinne 50 % av plastemballasjen i 2025 og 55 % i 2030. – Skal vi gjenvinne 55 % av de miljøgiftige tilsetningsstoffene også da?, spurte han. I tillegg til at miljøgiftene bringes videre i nye produkter tok han også opp miljøeffekten av selve gjenvinningsprosessen. – Det er beregnet at gjenvinningen av plast fra biler og EE-avfall årlig slipper ut 600 kg bromerte flammehemmere til luft, i form av mikroplast, støv og gass, sa han.

Arp mente også at selve gjenvinningsprosessen – blant annet av plast fra biler – også førte til at bromerte flammehemmere ble spredt til luft. Bildet viser fluff fra en biler som har vært gjennom en shredder.

Men dermed er det ikke sagt at plasten bør havne i forbrenningsovnene til evig tid. – Den såkalte substitusjonsplikten må skjerpes. I dag omfatter den plikt til å erstatte med «minst farlige stoff». Den bør utvides til også å forplikte produsentene til å finne det stoffet som er «mest egnet til gjenvinning». Det vil fremme utviklingen av en mer bærekraftig kjemi, sa Arp. Han trakk også fram at NGU i 2013 fant PCB i mobiltelefoner, et stoff som har vært totalforbudt å bruke helt siden 1980. Se hans presentasjon på miljøgiftkonferansen her.

Det finnes en nesten utrolig mengde tilsetningsstoffer som brukes for å gi plasten de ønskede egenskaper. Blant disse er ftalater (mykner), bromerte flammehemmere og tungmetaller (stabilisator). I tillegg har vi Bisfenol A, som ikke er et tilsetningsstoff, men en monomer som brukes til å skape blanke overflater og helt gjennomsiktig plast. Det vedtas stadig begrensninger i bruken av stoffer med dokumentert negativ helseeffekt. Men det finnes altså utallige stoffer og vurderingen av eventuelle helseeffekter er tidkrevende og kostbar.