Større klimapåvirkning ved ombruk av drikkevareemballasje enn ved resirkulering

Hanne Lerche Raadal fra Norsus (t.v.) presenterte LCA-analysen. Medvirkende var også Kjell Olav Maldum i Infinitum, Erlend Vagnild Fuglum i Bryggeri- og drikkevareforeningen, Katrine Bergersen Klemp fra Roma Mineralvannfabrikk og Stein Rømmerud i NorgesGruppen

En LCA-analyse som Norsus har gjort på oppdrag for Infinitum viser at ombruk av drikkevareemballasje som glass- og PET-flasker har 1,4 – 2 ganger høyere klimapåvirkning enn resirkulering av PET-flasker og aluminiumsbokser.

Resultatene ble presentert på et arrangement denne uken der tilhørerne også fikk innblikk i hva det vil bety for så vel drikkevareprodusenter, forhandlere og det norske pantesystemet om forslaget til ny emballasjeforordning nå går igjennom i EU-systemet slik det er foreslått – uten mulighet for unntak for land som allerede har et systemsom kan dokumenters å gi minst like god miljøeffekt.

Forslaget til ny forordning innebærer nemlig krav om en viss andel ombruksemballasje. Og med ombruk menes i denne sammenheng ikke ombruk av materialene, men av selve flaskene og boksene. Det er stor variasjon mellom landene i Europa i hvordan drikkevareemballasje håndteres, og Norge er her i en særstilling. Hos oss blir 97 prosent av den drikkevareemballasjen som det er betalt pant på, samlet inn, komprimert og resirkulert.

Den nye EU-forordningen har vært til behandling i EU-systemet siden EU-kommisjonen foreslo den i november 2022, og nå i høst ga EU-parlamentet tverrpolitisk støtte til flere mulige unntaksordninger fra ombruksmålet. Men ministerrådet har ikke gått inn for å støtte disse unntakene. Det blir derfor svært spennende å se hva trilog-forhandlingene mellom parlamentet, rådet og kommisjonen nå på etterjulsvinteren vil føre til, fortalte Erlend Vagnild Fuglum som er direktør i Bryggeri- og drikkevareforeningen.

Både han og flere av de andre som hadde ordet ved presentasjonen så med uro på eventuelt å få reguleringer som krever omlegging tilbake til det systemet vi hadde her i landet før 1999 med flasker som ble samlet i kasser på bakrommet til butikkene og transportert til vasking og refylling, noe som krevde betydelig mer areal i butikker og bryggerier, mer transport av tomgods, og mer jobb med sortering og vasking av flasker.

Så viser også livssyklusanalysen som sammenligner dagens resirkuleringssystem for flasker og bokser med et ombrukssystem med transport og vasking av flaskene at resirkulering gir minst klimapåvirkning, minst energibehov og minst forsuring. Hanne Raadal som er seniorforsker i Norsus, understreket at resultatene gjelder i Norge og med dagens løsninger. I land hvor transportetappene er kortere og med et mer desentralisert nett av bryggerier, vil tallene kunne slå annerledes ut.

Les mer om dette i Kretsløpet nr 1 2024.

ABONNER PÅ VÅRT NYHETSBREV
ABONNER NÅ FOR Å BLI VARSLET OM DE NYESTE NYHETENE