Vil fordoble kapasiteten
Kvitebjørn Varme ble etablert da Daymio i 2014 kjøpte det delvis utbygde fjernvarmenettet i Tromsø med tilhørende varmesentraler fra Troms Kraft, etter at datterselskapet Kraft og Kultur hadde svidd av 1,7 milliarder kroner i Sverige. Kvitebjørn startet da ganske umiddelbart bygging av et avfallsforbrenningsanlegg og gikk i gang med utvidelser av fjernvarmenettet. Til sammen er det investert rundt 500 millioner kroner.
Anlegget sto klart i 2017, men fikk en trang fødsel, da leverandøren Weiss gikk konkurs midt i innkjøringsperioden, før anlegget var overlevert. – Dette var før min tid, men situasjonen var dramatisk. Danskene som jobbet med innkjøringen ville dra hjem, men heldigvis fikk vi på flyplassen overtalt 5-6 av dem til å bli, og hjelpe oss med igangkjøring. Da ble det ganske sterkt fokus på effektiv kompetanseoverføring, fortalte daglig leder Frank Mathillas da han nylig tok imot deltagerne på Avfall Norges energiseminar på anlegget.
Siden har det gått stadig bedre, ifjor gikk 53 000 tonn avfall inn i anlegget og 116 GWh ble solgt. I år regner Mathillas med å levere 135 GWh, og det foregår diskusjoner med Fylkesmannen om å kunne tøye litt på tillatelsen, som gir anlegget anledning til å brenne 56 000 tonn.
Mathillas forteller at de ved tilpasninger på de to kjelene har økt effekten fra 10 til 12 MW. Men det stopper ikke der. – Vi har planer om en tredje linje på 15 MW og har søkt fylkesmannen om å øke tillatelsen til 125 000 tonn. Situasjonen nå er at vi stadig må si nei til avfall, samtidig som varmebehovet i Tromsø øker raskt. Og boligveksten skjer nå i form av blokkbebyggelse som egner seg godt for fjernvarme, forteller Mathillas.
Men spørsmålet er om det finnes nok avfall til denne utvidelsen. I dag kommer mesteparten av avfallet rett gjennom veggen fra naboen Remiks sitt sorteringsanlegg, Kvitebjørn har en 20-års avtale om mottak av dette. I tillegg kommer avfall fra det interkommunale selskapet Avfallsservice, noe næringsavfall fra Perpetuum og avfallet fra Svalbard. – Men fortsatt går mye avfall fra denne regionen over til Sverige. Det er dette avfallet vi vil ta hånd om, vi bygger ikke for import. Men vi får stadig nye energikunder og vil gjerne forsyne disse med lokal avfallsenergi, sier Mathillas.
Han forteller at de i vinter hadde en effekt-topp på 43 MW, og da utgjør avfallsenergien under halvparten. Om sommeren er situasjonen annerledes, fra april til ut oktober dekker avfallsenergien hele fjernvarmebehovet og i sommermånedene går en god del til kråkene via kjøletårnet.
Les mer i Kretsløpets papirutgave nr 5-19
