Vil sende store mengder vrakbark til energigjenvinning i Sverige
Vrakbark har lenge vært et ubenyttet biprodukt i Norge. Nå satser Geminor på produksjon av en renset vrakbarkfraksjon tiltenkt energigjenvinningsanlegg i Sverige.
– Årlig deponeres store mengder norsk vrakbark som ellers kunne blitt benyttet som brensel i energigjenvinningsanleggene, forteller daglig leder i Geminors datterselskap Bøn Biobrensel AS, Johan Olø i en pressemelding fra Geminor.
Vrakbark er et biprodukt som oppstår når bark faller av tømmeret ved håndtering i sagbruk eller ved transport. I Sverige har det lenge vært tradisjon for å bruke biprodukter som bark og flis til energigjenvinning, mens vrakbark i Norge mest blir ansett som avfall og deponeres ofte på ulike måter. Dermed ligger det mange hauger med ubenyttet vrakbark rundt om på norske sagbruk eller andre steder der det håndteres tømmer.
Bøn Biobrensel AS, et datterselskap av Geminor, har i mange år jobbet med biprodukter fra norske sagbruk. Sluttproduktene er både biobrensel og dekkbark. Nå ønsker selskapet også å satse på norsk vrakbark, forteller daglig leder i Bøn Biobrensel AS, Johan Olø.
– Norske sagbruk har lenge vært interessert i at vrakbarken benyttes, men en fraksjon som dette har vært vanskelig å omsette på grunn av produksjonskostnadene. Nå melder imidlertid svenske energigjenvinningsanlegg et behov for norsk vrakbark, og dermed har vi muligheten for å tilrettelegge for produksjon av en renset og kvernet fraksjon til energigjenvinning, forteller Olø.
– At vi kan benytte bark som ellers ville råtnet på deponi og ledet til utslipp av drivhusgasser, er bra for alle parter. Sagbrukene blir kvitt avfall de ikke kan benytte, mens energigjenvinningsanleggene får tilført et mer bærekraftig brensel, forklarer Johan Olø.
Som del av oppstartsprosjektet har Bøn Biobrensel samarbeidet tett med Jönköping Energi i Sverige om en forsendelse på 25 000 tonn behandlet vrakbark. Samarbeidet har ført til en investering i en mobil sorteringslinje for produksjon av fraksjonen ute hos sagbrukene. Sorteringslinjen gjør at mindre volumer må kvernes, noe som også reduserer utslippene i prosessen.
Sjef for energiavtaler i Jönköping Energi, Piroz Kristedt, mener prosjektet har bidratt til å utvikle vrakbarkfraksjonen ytterligere.
– Vi har hatt et godt samarbeid med Geminor over tid, noe som gjorde det lett å forplikte seg til dette prosjektet. Kvaliteten på fraksjonen har vært risikomomentet i denne leveransen, men Geminors innsats for å finne nye siktingsmetoder, organisere returtransporter og etablere nye samarbeid med sagbruk har gjort dette til en velfungerende løsning for oss, sier Kristedt.
Johan Olø ser nå et potensial for å sende flere titalls tusen tonn behandlet vrakbark til nordiske anlegg årlig.
– Et stort norsk sagbruk sitter normalt igjen med rundt 5000 tonn vrakbark i året. Dermed er det flere titalls tusen tonn vrakbark som blir liggende ubrukt på sagbrukene i Norge. Vår jobb blir nå å bevisstgjøre aktørene rundt bruken av barken, og samtidig tilrettelegge for energigjenvinning av norsk avfallsbark der det er et behov, avslutter Johan Olø i Bøn Biobrensel AS.
