Næringslivet i Norge har for lengst måttet innfinne seg med at viktig regelverk og dermed rammebetingelser for virksomheten utformes i Brüssel. Avfalls- og gjenvinningsbransjen er definitivt ikke noe unntak, dette er et område der EU virkelig har ambisjoner og der nytt regelverk kommer på løpende bånd.
Nå er det fullt mulig å stille spørsmål ved om det bare er bekymring for klima og miljø som ligger bak alt som kommer fra EU. At unionen selv har begrensede forekomster av viktige råvarer er nok en sterkt medvirkende årsak til de ambisiøse gjenvinningsmålene. Men det er en diskusjon som ikke er så veldig interessant. EØS-avtalen, som et solid flertall på Stortinget fortsatt er for, forplikter oss til å implementere EUs regler innen en gitt tidsfrist. Og i rettferdighetens navn har da de fleste krav EU har stilt til denne bransjen også hatt positiv klima- og miljøeffekt.
Norge topper OECD sin liste over offentlig sektors andel av verdiskapingen i de enkelte land, og fra 2019 til 2020 skal andelen for fastlands-Norge ha økt fra 60,5 til hele 66 prosent. Dette hoppet skyldes til dels koronapandemien, men andelen økte også i årene før. Også når det gjelder andel av sysselsettingen ligger Norge på topp, en av tre arbeidstakere er offentlig ansatt. Dette er selvsagt ikke noe mål, og også innenfor avfalls- og gjenvinningsbransjen kan det være god grunn til å stille spørsmål ved fordelingen mellom offentlig og privat aktivitet.
Men noe som er hevet over enhver diskusjon, er at det er et offentlig ansvar å utforme regelverk og sørge for klare og forutsigbare rammebetingelser, både for næringsliv og innbyggere. Og der har altså Miljødirektoratet en nøkkelrolle, det er her EUs strategier, forordninger og direktiver på klima- og miljøområdet skal omformes til lover og regler som så langt som mulig er tilpasset norsk virkelighet.
Det er derfor all grunn til å lytte når miljødirektør Ellen Hambro nå tar bladet fra munnen og på en uvanlig klar måte gir beskjed om at «tsunamien av regelverksendinger» fra EU er iferd med å vokse direktoratet over hodet. Dette er ikke akkurat vanlig byråkratspråk og vi håper den ivrige EU-tilhengeren som nå er klima- og miljøminister får det krystallklare budskapet med seg.
Den avdøde filosofen Arne Næss ble portrettintervjuet av Kretsløpet tilbake i forrige årtusen. Han var i hele sitt voksne liv opptatt av boksing og mente det måtte være mulig å gå et par runder etter at intervjuet var gjennomført. Men til redaktørens store lettelse slo den da allerede godt over 80 år gamle mannen dette likevel fra seg «fordi det ikke er så gøy lenger, jeg har jo ikke rukket å parere det første slaget før det tredje kommer».
Dessverre illustrerer denne søte historien litt for godt vår kapasitet til å absorbere EUs regelverk på ymse områder. Situasjonen har lenge vært den at vi knapt har rukket å sjøsette for lengst vedtatt regelverk før det kommer nytt. Og nå er altså situasjonen i ferd med å forverre seg ytterligere.
Da Solberg-regjeringen tiltrådte i 2013 var det et uttalt mål å «avbyråkratisere» og effektivisere offentlig sektor. Dessverre ble denne i og for seg prisverdige ambisjonen forsøkt gjennomført på en svært lite målrettet måte, med flate kutt på en halv prosent årlig for alle statlige virksomheter. Dagens regjering har signalisert en annen tilnærming. Vi håper det gir seg utslag i at Miljødirektoratets saksbehandlingskapasitet styrkes. Det fortoner seg faktisk viktigere enn å gjenopprette små domstoler og sørge for flere fylkesordførere.
