Forbrenningsavgiften tilbake i statsbudsjettet

K +

SKUFFET: Budsjettet har ikke overgått noen forventninger fra vårt ståsted, konkluderte Cecilie Lind og Kåre Fostervold.

CO₂-avgiften på avfallsforbrenning som regjeringen hadde foreslått, ble som kjent stemt ned i Stortinget da klimameldingen ble behandlet i april. I forslaget til statsbudsjett dukker imidlertid avgiften opp igjen.

Dette var et av punktene Avfall Norges Cecilie Lind og Kåre Fostervold var innom da de oppsummerte de bransjerelaterte postene i statsbudstettet på et nettmøte onsdag morgen.

Forslaget nå går ut på å innføre en avgift på avfallsforbrenning på 25 prosent av full sats, dvs 192 kroner per tonn.

– Stortinget stoppet jo avgiften fra i fjor, og ba da om at avgiften skulle flyttes oppover i verdikjeden. Men nå kommer den tilbake – litt høyere enn forrige gang, og jeg tolker det som at man nå tar høyde for at den ikke ble innført som den skulle i fjor, og så setter man opp prisen litt. For målsettingen er full pris på CO2-avgiften litt lenger ut på 20-tallet, kommenterte Fostervold.

Forslaget kommer fra den avtroppende regjeringen og det er den nye regjeringen som skal ta dette videre. Arbeiderpartiet og Senterpartiet var imot avgiften da den ble stemt ned i vår, men blir nå sittende i en mindretallsregjering som skal legge fram en tilleggsproposisjon der de må finne inndekning eller eventuelt bruke mer av oljepengene for å fjerne en sånn avgift.

– Dette er en avgift vi kommer til å følge tett opp. For bransjen er det ganske bekymringsfullt at man ikke har innsett det Stortinget gjorde i vår. Vi mener det beste hadde vært å vente og se hvordan dette faktisk virker i Sverige, før vi bestemmer oss for hva vi skal gjøre i Norge. Nå kommer det også samtidig et krav om utsortering av plastavfall, og det er jo forbrenning av avfall med fossilt opphav som er en av hovedbegrunnelsene til Rotevatn for å opprettholde forslaget om avgift. Så timingen er ikke helt god, mente Lind.

Les også: CO₂-avgiften på avfallsforbrenning stemmes ned

Mager satsing på sirkulærøkonomi

Fra klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn ble det i forbindelse med framleggingen av budsjettet slått fast at det skal satses på sirkulærøkonomi, og en liste som viste tildelinger til 12 prosjekter ble presentert. Listen er gjengitt nederst i denne artikkelen. Summen for disse prosjektene kommer opp i 30 millioner kroner.

– Vi står foran en samfunnsendring der vi må inn på mer sirkulære forretningsmodeller, der vi tar vare på mer av de ressursene vi har, og så bruker man 30 millioner fra et statsbudsjett på totalt 1500 milliarder. Er dette en satsing? Eller har man overlatt stafettpinnen til neste regjering, spurte Fostervold.

– Det er i hvert fall sånn at det ikke legges noen statlige midler i potten for å få til mange av de store endringene som bransjen står overfor. Det blir oss som bransje, våre kunder og forbrukerne som skal bære regninga for den omstillingen vi er nødt til å gjøre, kommenterte Lind.

Biogass likestilles ikke

Avfall Norge var også innom  kampen med å få biogass sidestilt og likebehandlet med el og hydrogen. Stortingsvedtaket fra i vår som sa at biogass skal likestilles med nullutslippsteknologi innen nyttår er foreslått opphevet i statsbudsjettet.

– Det viser hvor viktig det er å ha trykk både på kunnskapsformidling om biogass, det potensialet som ligger i biogassen og at det er en del av klimaløsningen, sa Lind.

Lind ønsket seg også tydeligere signaler i virkemiddelapparatet innenfor sirkulærøkonomi – en presisering av hvor stor andel av midlene fra Enova, Nysnø og andre ordninger som skal gå til sirkulærøkonomiske prosjekter. Og hun savnet en tydeligere satsing på bransjen med tanke på alle de kravene som nå ligger foran i løypa, som utsorteringskravene på biologisk avfall og plast, alt som må gjøres på digitalisering og alt FoU-arbeidet vi står foran.

– Det er store oppgaver, og disse overlates til bransjen, kundene og forbrukerne, slo hun fast.

Høringene i forbindelse med Statsbudsjettet starter opp allerede i slutten av oktober, og Avfall Norge oppfordret de som har meninger som organisasjonen bør ta med seg om å ta kontakt så fort som mulig.

Regjeringens tildelinger til sirkulære prosjekter:

20,5 millionar til private aktørar

• 3,65 millionar kroner til Matvett for å styrke arbeidet mot matsvinn.
• 1,4 millionar kroner til KS for å utarbeide ein vegleiar for kommunar og fylkeskommunar om sirkulær økonomi.
• 4 millionar kroner til Virke for å heve kompetansen om sirkulær økonomi i handelsnæringa.
• 4 millionar kroner til Stiftelsen Miljømerking for å styrke og utvide arbeidet med miljømerking.
• 3,8 millionar kroner til Standard Noreg for å styrke standardiseringsarbeidet innanfor sirkulær økonomi og utvikle allmenne standardar innanfor bioøkonomien.
• 1,25 millionar kroner til Samordingsrådet for digitalisering i bygg-, anlegg- og eigedomssektoren til pilotprosjekt om digitale produktdata for byggevarar.
• 000 kroner til Eyde-klynga for å vidareutvikle databasen for materialstraumar i prosessindustrien.
• 1,3 millionar kroner til LOOP for arbeid med minimering og sortering av avfall
• 600 000 kroner til Norsk institutt for luftforsking for arbeid med sirkulær økonomi i det europeiske miljøbyrået EEA.

Statlege verksemder 

• 5 millionar kroner til Brønnøysundregistra for å administrere eit prosjekt som skal kartlegge restråstoff og utvikle ein digital marknadsplass for bionæringane.
• 1,5 millionar kroner til Direktoratet for forvaltning og økonomistyring for å administrere ei ordning med å få fram nye sirkulære løysingar i samarbeid mellom offentlege oppdragsgjevarar og den private marknaden. Tilskottet vil gå direkte til private leverandørar.
• 3 millionar kroner til Forbrukarrådet for å opprette eit kontaktpunkt for forbrukarmakt i det grøne skiftet, der hensikta er å stimulere til sirkulære forbrukarvalg i kvardagen.