Lite jubel for regjeringens plaststrategi

K +

Både bistandsminister Dag-Inge Ulstein, statsministeren og klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn hadde tatt turen til Vindenes på Sotra for å lansere regjeringens plaststrategi.

Plastforurensing har blitt et hett politisk tema og statsminister Erna Solberg la selv fram regjeringens plaststrategi – på stedet der en viss hval med magen full av plastbæreposer ble funnet i 2017. Strategien omfatter både tiltak mot plastforurensing og for mer materialgjenvinning, men har allerede blitt møtt med krass kritikk.

Regjeringen har engasjert seg i arbeidet med å bekjempe plastforurensing i havet, både nasjonalt og internasjonalt og mye av den 88 sider lange strategien går med til å beskrive dette. Men strategien omtaler også hvordan materialgjenvinningen av plast kan økes. Her er det EU som er motoren, strategien inneholder knapt noe som ikke allerede er sparket i gang fra EU-systemet. Og den som leter etter konkrete tiltak, som for eksempel avgift på bruk av jomfruelig plast, gjør det forgjeves. Som vanlig i denne typen dokumenter inneholde strategien en lang rekke «regjeringen vil»-punkter. Mange av disse starter med ordene «vurdere» eller «bidra til», under er listet opp noen av de mest konkrete punktene.

Det tok da heller ikke lang tid etter lanseringen 10. august før kritikerne meldte seg på banen. Naturvernforbundets leder Truls Gulowsen sier strategien inneholde mye prat og lite handling, og at regjeringen glatt hopper over problemets kjerne, nemlig den stadig økende produksjonen av ny plast. Han overgås av Andreas Brandvoll, leder for organisasjonen Plastpiratene. – Det er mykje prat og ekstremt lite handling, side opp og side ned med reint babbel, sier han til NRK Vestland.

Litt mer avdempet er reaksjonen fra Svein Kamfjord, direktør i Samfunnsbedriftene Avfall og Ressurs.  – Vi er fornøyde med at regjeringen vil følge pågående prosesser i EU, men vi er likevel skuffet over en «dilte-etter»-holdning. Regjeringen kunne vært tydelige på at de vil skape norske arbeidsplasser i gjenvinningsindustrien, sier han. Kamfjord karakteriserer strategien som en samling gode initiativer, men etterlyser konkrete tiltak. – I første omgang er det produsentansvarsordningene som det må ryddes opp i, sier Kamfjord.

Et utvalg av «regjeringen vil»-punktene i plaststrategien:

• Innføre og utvide eksisterande produsentansvarsordningar for enkelte eingongsprodukt av plast.
• Styrkje ordningar for utvida produsentansvar i Noreg.
• Bidra aktivt inn i EUs revidering av emballasjedirektivet, særleg for plastemballasje.
• Innføre krav om delen av sekundær råvare av plast i plastflasker og vurdere verkemiddel som bidreg til innblanding av sekundær råvare òg for andre plastartiklar.
• Samarbeide med partane i arbeidslivet om å utarbeide ei pakt med formål om å redusere miljøkonsekvensar av enkelte plastprodukt.
• Styrkje kunnskapen om kjelder til EPS-forsøpling, og vurdere nye tiltak for å redusere forsøplinga.
• Auke graden av materialattvinning av plastemballasje stegvis til at 50 prosent av all plastemballasje skal materialattvinnast i 2025, og at dette skal aukast ytterlegare til 55 prosent i 2030.
• Utvikle vidare det samla statistikk- og analysegrunnlaget for materialattvinning av plast i lys av endringane i rammevilkåra for plastavfall i Europa.
• Allereie no innføre krav til utsortering av plastavfall frå hushald og næringsliv.
• Vidareføre og styrkje arbeidet under Baselkonvensjonen for å redusere ikkje-berekraftig handel med plastavfall.
• Innføre ordningar for utvida produsentansvar for fiskeri- og akvakulturutstyr som inneheld plast.
• Innføre krav om rapportering av tapt fiskereiskap, òg for fritidsfiskarar.
• Gjennomføre EUs reviderte skipsavfallsdirektiv og innføre eit generelt avfallsgebyr òg for fiskefartøy.
• Arbeide for at ein global avtale mot plastforsøpling og plastforureining òg omfattar spreiing av mikroplast.
• Vurdere behovet for å regulere drifta ved småbåthamner, slippar og opplagsplassar som vedlikeheld mange fritidsbåtar.
• Følgje opp EU-kommisjonens arbeid med ulike tiltak retta mot andre kjelder til sekundær mikroplast.
• Følgje tett med på EUs arbeid og tiltak mot spreiing av plastpellets.
• Følgje opp verksemder som slepp ut mikroplast, gjennom kravstilling, tilsyn og rettleiing.
• Leggje til rette for frivillige i arbeidet med opprydding gjennom blant anna tilskot til oppryddingsaksjonar.
• Evaluere tilskotsordninga mot marin forsøpling og refusjonsordninga for ryddekostnadar i lys av utviklinga i oppryddingsarbeidet og behovet for føreseielegheit for aktørane.
• Vurdere behov og moglege tiltak for å leggje til rette for transport, levering og mottak av rydda avfall, irekna eventuell utgreiing på nasjonalt nivå.
• Halde fram med å støtte Hold Norge Rent i å leggje til rette for frivillig oppryddingsarbeid.
• Utvide Fiskeridirektoratets lokale tiltak for oppreinsking av attgløymde og tapte fiskereiskap i kyst- og fjordområde.