Stortingsbehandlingen av Vidar Helgesens stortingsmelding Avfall som ressurs – avfallspolitikk og sirkulær økonomi fant sted i ro og mak 27. februar. Sammenlignet med en del andre begivenheter i Stortinget i det siste var dette en idyllisk affære. Og uten Kretsløpets nærvær hadde mediadekningen rett og slett vært null.
Nå ble det faktisk fattet en rekke vedtak som strammet opp den relativt tynne meldingen som ble lagt fram i juni i fjor. Og siden vi har fått en utvidet regjering med en ny plattform og en ny klima- og miljøminister etter det, var også regjeringspartiene med på å forsterke meldingen med flere vedtak. Medlemmene av energi- og miljøkomitèen (det var stort sett bare disse som var tilstede i salen) roste da også hverandre for det gode samarbeidet og den hyggelige tonen som hadde preget arbeidet med denne meldingen.
Det er selvsagt positivt at Stortinget fatter vedtak som høyner ambisjonsnivået innenfor avfallsbehandling og gjenvinning. Men det ble fattet en del temmelig detaljerte vedtak (se Kretsløpets papirutgave) på ytterst ulike områder, man kan bli fristet til å tro at tonen ble så hyggelig at man begynte å heie på hverandres kjepphester. Dessverre er det nok også slik at fraværet av motsetninger – det var bare et overraskende forslag fra Ap om å forlenge deponeringen på Langøya som fikk opp temperaturen i salen – er et uttrykk for manglende interesse. Avfallspolitikk er ganske komplisert og veldig få av dagens folkevalgte har prioritert å sette seg inn i problematikken.
Men heldigvis er en av dem som har gjort det nå klima- og miljøminister. Og Ola Elvestuen har i hvert fall solid støtte i Stortinget for å høyne ambisjonsnivået på mange områder. På områder som økt materialgjenvinning, mer gjenbruk, redusert matsvinn og økt innsats mot marin forsøpling er det bare å gi full gass. Hvis han får penger til det.
