Ambisiøst, men luftig

K +

Landet har nettopp gjennomført en maktovertagelse og det er jo tilfredsstillende å registrere hvor sivilisert og rett ut sagt hyggelig denne seansen utspiller seg her til lands. Så er da også de politiske motsetningene beskjedne, spørsmålet er heller hvor mye «vanlige folk» – som så vidt vi forstår nå skal prioriteres høyt – merker til et regjeringsskifte.

Men for Kretsløpet er det mest relevante å se på om skiftet vil få betydning for avfalls- og gjenvinningsbransjen. Klimapolitikk og sirkulær økonomi har fått ganske bred plass i den såkalte Hurdalsplattformen. Her står det hundrevis av punkter om hva regjeringen vil, mens formuleringen regjeringen skal knapt forekommer. Kanskje like lurt, siden det dreier seg om en mindretallsregjering.

Om man går inn i materialet ser man at regjeringen vil en del ting som avfallsbransjen har bedt om lenge. Blant disse er avgift på bruk av fossil plast, økt gjenbruk av materialer og etablering av mer gjenvinningsindustri. Og sirkulærøkonomistrategien som Sveinung Rotevatn la fram i juni vurderes som for svak, den nye regjeringen varsler en ny og forbedret utgave.

Men felles for mange av ambisjonene i plattformen er at de er betydelig lettere å sette på papiret enn å gjennomføre. For også Jeløya-plattformen, som ble produsert da Venstre ble med i regjeringen for snaue tre år siden, inneholdt mange gode formuleringer. At det har gått mye penger og tid til håndteringen av en viss pandemi kan muligens forklare at det har gått trådt med gjennomføringen – om man er litt velvillig.

Men også uten pandemi er det på dette området vanskelig å iverksette kostnadseffektive tiltak som faktisk virker. Og det skal ikke bli enklere av at både Arbeiderpartiet og partiet som sitter med finansministeren har kommet med en god del kostbare valgløfter. Om budsjettbalansen skal ivaretas noenlunde kan ikke alle disse innfris samtidig. En stor statlig finansiering av CO₂-fangst og -lagring på «alle større forbrenningsanlegg», som det står i plattformen at det skal legges til rette for, er trolig et eksempel på noe som i beste fall ligger langt fram.

Hurdalsplattformen har høstet forutsigbar kritikk fra miljøsiden og fra SV, blant annet for å mangle konkrete tiltak for utslippskutt. At klimamålene skal kunne nås samtidig som drivstoffavgiftene kuttes har gitt disse kritikerne vann på mølla. Den nye plattformen innebærer heller ingen endring av landets oljepolitikk, og det kan absolutt stilles spørsmål ved om dette er kompatibelt med framveksten av en ny grønn industri, noe alle er for.

Men en del av punktene i regjeringserklæringen viser at det nye mannskapet har større tro på statlig styring enn den som nå får avløsning. Mens Solbergregjeringen snakket om rammebetingelser og næringsnøytralitet, vil trolig den nye regjeringen gå mer direkte til verks. Det er for eksempel sannsynlig at det vil komme penger til det planlagte mottaks- og sorteringsanlegget som Forestia har planlagt på Braskereidfoss – under forutsetning av statlig støtte.

Og selv om Senterpartiet – den lokale sjølvråderettens høye beskytter – har mye makt og viktige posisjoner i den nye regjeringen, tror vi kommunene framover kan forvente tydeligere beskjeder om hva de kan tillate seg. Mye av dette følger av EU-direktiver, men det er også verdt å merke seg plattformens formulering om en nasjonal strategi for klargjøring av grønne industriområder. Om dette skal ha et reelt innhold er det vanskelig å se for seg at det ikke betyr en viss overkjøring av lokaldemokratiet.

Men om vi legger alle dystre spådommer og motforestillinger til side, så har altså den nye regjeringen lagt fram en plattform som vier gjenvinningsbransjen og den sirkulære økonomien mer oppmerksomhet enn noe tidligere slikt dokument har gjort. Vi ønsker den lykke til med gjennomføringen.

Se tidligere leder-artikler
ABONNER PÅ VÅRT NYHETSBREV
ABONNER NÅ FOR Å BLI VARSLET OM DE NYESTE NYHETENE