Kvalitet, standarder og enklere regelverk må til

K +

– Etterspørselen etter gjenvunnet plast har vokst seg stor de siste årene, men ujevn kvalitet begrenser bruken. Prisen er ikke avgjørende, og de få gjenvinningsbedriftene som klarer å levere en høy og forutsigbar kvalitet er utsolgt hele tida. Omtrent dette sa Thor Kamfjord, direktør for bærekraft og utvikling ved plastforskningsselskapet Norner, under Grønt Punkt Norges webinar om Plastløftet rett før påske.

Denne økte etterspørselen kan selvsagt forklares med at det finnes mange vareprodusenter der ute som vil grønnvaske sine produkter ved å pakke dem inn i emballasje av gjenvunne materialer. Vi velger imidlertid å tro at endringen nå stikker noe dypere, faktisk i et ønske om å være med på noe som faktisk monner. Og stadig flere forstår at overgang til sirkulær økonomi i tillegg til å gagne miljøet også kan gi forretningsmuligheter og økt verdiskaping.

Men det mangler ikke motkrefter og skjær i sjøen, det gjelder derfor å prioritere innsatsen til temaer som faktisk betyr noe, og til å utvide de flaskehalsene som virkelig bremser utviklingen.

Nesten ingen husker lenger REO (Resirkuleringsanlegget i Oslo as) som ble satt i drift høsten 1985 og gikk konkurs allerede i 1988. Årsakene til at dette storstilte prosjektet havarerte var flere, men for dårlig kvalitet på gjenvinningsfraksjonene til at noen ville betale for dem var vesentlig. Siden har mye skjedd på teknologisiden og sentralsortering har igjen dukket opp som et alternativ i avfallsbehandlingen. Men kvaliteten på gjenvinningsfraksjonene er et like kritisk suksesskriterium i dag, og ethvert innsamlings- og behandlingssystem må ha som prioritet å ivareta denne.

Det er sikkert ikke bare enkelt, men det burde også være mulig å bli enige om kvalitetsstandarder for de fleste gjenvinningsfraksjoner, som for så mye annet som omsettes. Det er ikke alltid noe poeng at kvaliteten skal være lik jomfruelig råvare, det handler mer om tillit til at man kjøper noe som faktisk holder hva det lover. Først da vil man få et marked og en prisdannelse som fungerer over landegrensene.

Da vil det også være grunnlag for å omdefinere avfall til råvarer på en smidigere måte enn i dag. Dersom en fraksjon tilfredsstiller den aktuelle standarden bør dette være uproblematisk. Vi kjenner ikke detaljene i denne prosessen i dag, men Ragn-Sells Norges direktør Vidar Svenning Olsen trekker i intervjuet i Kretsløpets papirutgave nr 2-2021  fram dette som den viktigste regelendringen som må på plass for at overgangen til sirkulær økonomi skal kunne skje.

Diskusjonen om materialgjenvinning i Norge har hittil handlet mye om volumtall og andeler, og EUs ambisiøse prosentmål sørger uunngåelig for at det vil fortsette. Men dersom oppfyllelse av disse målene resulterer i gjenvinningsfraksjoner som ingen vil ha – i hvert fall ikke uten at det følger med masse penger – er lite oppnådd. Om en virkelig ønsker å gjøre noe for miljøet og ikke bare for statistikken må kvalitet derfor ha første prioritet.

På Grønt Punkts webinar kom det også fram at store plastprodusenter i Europa nå kjøper opp eller kjøper seg inn i gjenvinningsbedrifter for å få kontroll over en større del av verdikjeden – og kunne produsere det råstoffet de faktisk vil ha. Det er mange positive sider ved det, men økt konkurranse og et fungerende marked for gjenvunnet plast bidrar det neppe til. Og fra et lite land vil det antagelig være bedre å kunne selge en gjenvunnet råvare – med dokumentert og god kvalitet.