Unødvendig provoserende

Prosessen med etablering av et nytt deponi for uorganisk farlig avfall ruller ubønnhørlig videre. Når dette leses er konsekvensutredningen for nytt deponi i Brevik trolig nettopp overlevert Klima- og miljødepartementet.

Landet trenger et nytt deponi for dette avfallet, og det står spesifikt nevnt i denne regjeringens tiltredelseserklæring (den såkalte Jeløya-plattformen) at regjeringen vil sikre tilstrekkelig behandlingskapasitet for farlig avfall vi tråd med nasjonale mål og internasjonale forpliktelser.

Så er det en slags skjebnens ironi at han som nå skal sørge for å få dette gjennomført gikk ut i valgkampen i 2017 og erklærte at Venstre ikke vil overkjøre lokaldemokratiet i deponisaken. Da er det i praksis ikke mulig å etablere behandlingskapasitet for farlig avfall noe sted. Men Ola Elvestuen kan i det minste trøste seg med at han er i godt selskap, også en hardt presset Jonas Gahr Støre gikk få dager før valget ut og lovte at det ikke ville bli noe nasjonalt deponi – verken i Brevik eller andre steder – dersom Arbeiderpartiet vant valget.

Dette hadde han blitt nødt til å bite i seg, for landet trenger faktisk en ny løsning når Langøya er full. At miljømyndighetene har latt Bjørn Rune Gjelsten fylle opp denne verdifulle deponiressursen temmelig kjapt med til dels harmløse fraksjoner, er en sak for seg. Men det har nå skjedd.

Det er utvilsomt mange gode grunner, blant dem logistikk og kompetanse, til at et nytt deponi bør ligge i Brevik. Men ikke en lokalpolitiker i verden med ambisjoner om gjenvalg kan gå inn for en slik etablering, det er derfor helt naturlig at Staten overtok ballen.

At heller ikke Elvestuen med sine valgløfter vil fronte denne etableringen, er fullt forståelig. Men det rettferdiggjør ikke den håndteringen saken har fått i Klima- og miljødepartementet. Vedtaket sendes om konsekvensutredning kunngjøres en fredag ettermiddag i fellesferien. Lokalpolitikere og -media som vil ha innsyn i saksbehandlingen møter store problemer. Og sist avsløringene om at statsråden har hatt møter med NOAH-eier Gjelsten, uten at det framgår av hans kalender.

Alt dette er sikkert lovlig, men det i hvert fall lissepasninger til de mange motstanderne, som blir styrket i troen på at det foregår noe langt over hodet på dem som ikke tåler dagens lys. Saken er vanskelig og lar seg uansett ikke løse uten støy. Men det er faktisk vanskelig å skjønne at man har valgt en slik snikende strategi framfor full åpenhet.

Ansvarlige politikere må noen ganger ta nødvendige, men upopulære beslutninger. I det lange løp tror vi ikke det skader å erkjenne at det faktisk er slik.